lørdag 11. august 2012

11082012

Da legger man inn et bilde for å unnskylde for klaging.
Det er alltid like gøy når kroppen går ad undas. Her prøver jeg så godt jeg kan å være positiv, sprek, sunn og frisk, men verken kroppen eller hjernen er enig. Nesten hver dag føles deg som jeg er ødelagt. Om jeg tar armene opp for å flette håret blir de tung som bly, og jeg må bare "slippe musklene" fordi jeg ikke orker å holde de oppe lenger. Jeg står i noen minutter og leter desperat etter et sted å sette meg ned fordi bena truer med å svikte. Hele kroppen kjennes fæl ut, og hjernen er ikke stort bedre. Det er veldig vanskelig å holde seg positiv med krypende depresjoner og generell overfølsomhet. Det kjennes ut som at jeg ikke kan strekke musklene skikkelig fordi jeg er så svak, og dørstokken har aldri vært høyere. Jeg elsker å gå på tur i skogen, men det er så forbasket vanskelig å komme i gang med noe. 

Gå til legen ja, det var det. Ikke bare har jeg blitt stemplet som hypokonder mang en gang tidligere, jeg har også nettopp byttet ut det verste legesenteret jeg noensinne har opplevd med et nytt, og de har meg ikke i systemet enda. Men jeg skal ringe de på mandag (det var da jeg fikk beskjed om at alt skulle være oppdatert) og se om jeg får time neste dag. På tirsdag er nemlig eneste fridagen jeg vet om i min nye kurs-tilværelse, der jeg må reise en veldig kronglete og lang vei hver dag. Dyrt er det også, og jeg fikk liksom aldri sendt søknad om reisepenger. Over 2000/mnd om jeg betaler enkeltbilletter, 1800-noe for månedskort. 

Er det rart jeg er deprimert?

Fint å kunne få det ut av systemet ihvertfall, skal prøve å ikke publisere flere innlegg som dette i fremtiden. Ingen liker folk som klager nemlig. :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar